Valgomater: fortsatt skadelig

I skrivende stund, noen små måneder før stortingsvalget, er «Partiguiden» det ledende søketreffet for «valgomat» på Google. Guiden har en tendens til å anbefale brukerne sære småpartier, og særlig Norgesdemokratene.

tl;dr: Valgomatene er en tidlig tabbe vi er i ferd med å gjenta i stort med mer avanserte KI-systemer. Alt som er tilstrekkelig avansert er umulig å skille fra magi, og folket elsker magi.

Vårt Land har avdekket hvem som står bak guiden: Joakim Myrland, en fish-tech-gründer med litt broket historikk. I saken påstår han at sammentreffet av logo med NRKs valgomat er tilfeldig (og skylder på KI), og at det ikke er noe mål i seg selv å fremme småpartier, men at han har gjort «en dataanalyse» for å få frem spørsmål som skiller alle 19 partier som stiller til valg. Han blir dessverre ikke konfrontert med hvor mye han betaler for søketreffene, og hvorfor dette hobbyprosjektet har råd til å betale.

Men om ikke annet er det fint at koden til valgomaten ligger ute, under Myrlands fulle navn, og det er dermed mulig å ettergå hvordan han regner. For eksempel dette spørsmålet, hentet rett fra data.js i kodebasen:

  {
    id: 15,
    category: "Kultur",
    text: "Staten bør begrense ytringsfriheten.",
    options: [
      { id: "A", text: "Helt uenig", value: -2, parties: ["Norgesdemokratene", "Konservativt", "Industri- og Næringspartiet", "Generasjonspartiet", "FrP", "FOR"] },
      { id: "B", text: "Litt uenig", value: -1, parties: ["V", "Velferd og Innovasjonspartiet"] },
      { id: "C", text: "Nøytral", value: 0, parties: ["H", "KrF", "Partiet DNI", "MDG", "R", "Ensomhetspartiet"] },
      { id: "D", text: "Litt enig", value: 1, parties: ["AP", "Sp"] },
      { id: "E", text: "Helt enig", value: 2, parties: ["SV", "Partiet Sentrum", "Pensjonistpartiet"] },
    ],
  }

Her får man altså mange poeng for Norgesdemokratene hvis man er helt uenig. Den temmelig smale gruppen i befolkningen som er helt enig får utslag for SV, Sentrum og Pensjonistpartiet.

Tilsvarende mener Myrland at Arbeiderpartiet er «helt uenig» og Høyre er «uenig» i at privat sektor bør være en større del av økonomien enn offentlig sektor. Faktisk er alle på Stortinget enten uenig eller nøytral til dette, og det er jo et paradoks, i og med at privat sektor faktisk utgjør 75 prosent av (fastlands-)BNP.

Om vi hadde Myrland her for å svare ville han sikkert ha lagt frem sitt eksempel på at SV har villet legge en eller annen begrensning på ytringsfriheten, for eksempel, og dermed ment at han har sitt på det tørre. Men den typen motivert rasjonalisering er akkurat det man ikke kan gjøre om man lager en valgomat, uten at man ender opp med å lage en argumentomat-for-eget-syn i stedet, på formen «Er du enig med [vagt honnørord]? Hvis ja, er du enig med [min definisjon av vagt honnørord]». Det er en vanlig strategi i debatt, men det er ikke en redelig metode.

Viktigere i anledning Partiguidens forklaringer er at den systematiske skjevheten guiden viser frem aldri i verden dukket opp på grunn av KI eller er et utslag av tilfeldigheter. Her har noen virkelig lagt begge tomlene på vektskålen for å få de resultatene de ønsker.¹

Men systemet, dere, tenk på systemet!

Dette problemet stopper ikke ved denne ene guiden. Jeg har i snart mer enn et tiår hatt gående en slags vendetta mot valgomater. Djevelens valgomat, som jeg lagde til 2017-valget, prøvde å lage et poeng av at valgomater per definisjon belønner utspillspolitikk uten kontradiksjon. En bedre modell er å få leseren til å tvile på sine ideer, ikke å finne frem til partier som ønsker å jatte med.

Valgomater var opprinnelig ment som en spøk. Hva med å bare la en automat overta for politikken? Men gradvis har det nå blitt en forventning, og sågar noe vi oppfordrer unge til å ta - for å «finne sitt parti». Det er en forferdelig idé, nærmest uansett hvor bra du lager automaten, men det er en helt horribel holdning i en situasjon der påvirkningsaktører prøver å polarisere, desinformere og sabotere. Nå trenger de altså bare kjøpe noen annonser, så får de horder av unge velgere som pliktskyldigst svarer og oppdager nye og spennende partier. En mer kompetent påvirkningsaktør enn Myrland ville kunne gjennomføre dette uten å bli avslørt på dag 1.

Dette er også kunstig intelligens-fella i miniatyr. Den som lager slike verktøy, er klar over begrensningene og ser på det som bare et verktøy. Spol frem måned eller tolv, og putselig vil folk gifte seg med det du har laget, det dikter opp dommer som påvirker straffeutmålingen i rettssaker, det konstruerer argumenter som påvirker politiske prosesser i Tromsø kommune, og så videre.

Det er sant at alle disse sakene er misbruk av KI. Men det er et misbruk som henger sammen med hvordan produktet blir solgt. KI-selskapene snakker om at dette er noe magisk som er på grensen til å bli en helt ny livsform, en ny type intelligens, og at det skal transformere verden. Når folk deretter begynner å tro på røverhistorien, er det ikke lov å stå igjen med sitt surprised Pikachu face og være sjokkert.

Det er på tide at de seriøse mediene stopper sine egne leketøy og sier tydelig fra om at valgomater er tull på linje med andre Facebook-horoskoper som skal fortelle deg hvilken personlighet du har. Deretter bør mediene gi folk mer av de verktøyene de faktisk trenger for å ta et valg: informasjon, fortellinger og avsløringer om innholdet i det som står på spill når valget foregår.

Også kjent som «journalistikk».

---